Hvor sjeldne elementer graver truer Sveriges urbefolkningssamfunn

Hvem er det samiske folket?

Samer finnes i Sverige og andre steder i Europa, inkludert Finland, Norge og Russland.

Som de fleste urbefolkningssamfunn er språket og kulturen deres uløselig sammenvevd med landet de bor på. Samene er avhengige av villreinflokker, som styrer trekkveiene deres når de beiter og jakter på mat i Arktis.

I august begynner reinen å reise østover fra fjellkjedene på norskegrensa. I hundrevis av år – lenge før Sverige ble kjent for verden som Sverige – har det samiske folket fulgt signalet til reinen om å reise over den ene siden av Kiruna til den andre.

Men i løpet av det siste århundret har en moderne svensk by blitt bygget nær urbefolkningens land. Ikke lenge etter ble det bygget en jernmalmgruve, som etterlot Sveriges samiske samfunn med minimalt med land. Den måler nå bare noen få kilometer bred.

Med jernbane- og veiinfrastruktur for gruveindustrien som skjærer gjennom urfolks land og stier, har reinen og samene nå begrenset plass å migrere gjennom.

Forurensning fra gruveindustrien har også smittet over på innsjøer, noe som gjør fiske umulig for det samiske samfunnet. Frykten er at nye gruveprosjekter med fokus på utvinning av sjeldne jordartsforekomster vil true levebrødet til urfolksarven ytterligere.

I samenes øyne vil svenske gruveselskaper være vanskelige å gå opp mot dersom utsiktene til å styrke Europas grønne omstilling blir stilt på en overbevisende måte for beslutningstakere.

For-profit grønn agenda?

For tiden er mange land avhengige av internasjonal handel og import for å få tak i sjeldne jordmetaller. Kina spesielt har et stort monopol på sektoren, takket være rikelig med lagre av denne typen elementer i miljøet.

Etterspørselen etter disse mineralene er ekstremt høy, og minst 98 prosent av EUs forsyning av sjeldne jordartsmagneter for elektronikk og elbilproduksjon kommer fra Kinas forsyning.

På den måten er forekomsten funnet av LKAB i det arktiske Sverige relativt liten sammenlignet med elementforekomster i andre områder av verden. Ifølge US Geological Survey representerer det mindre enn én prosent av de 120 millioner tonnene som finnes andre steder.

Eksperter advarer om at selv om det er en spennende oppdagelse, bør vi ikke forvente en umiddelbar eller rask økning i grønne energisektorer i Europa. Gruveselskaper forventes ikke å begynne å utvinne disse jordmineralene med en gang.

De bemerker også at utforskningen av det svenske området mer enn sannsynlig vil begynne år fra nå, selv i tilfelle at tillatelser til å gjøre det blir godkjent raskt. Ved å gi en tidslinje anslår representanter ved LKAB at det vil ta rundt 10 til 15 år før materialene kommer på markedet.

Mens forekomsten kan tillate europeiske nasjoner å være mer selvhjulpne i fremtiden – vil Sveriges ledere nå måtte kjempe med en moralsk avgjørelse som påvirker en av landets eldste sivilisasjoner.

Prosjekter som påvirker miljøet negativt, mottar i økende grad offentlig press for å konsultere urfolk først. La oss håpe Sverige gjør det samme, i stedet for å la gruveselskaper utnytte Europas ønske om en hjemmelaget grønn omstilling for egen vinning.